Bør vi se oss tilbake i tid for å finne løsninger som forlenger holdbarheten til nybygg?
Vi har besøkt sagbruket som høvler fasadepanelene til det nye hovedkontoret og fått en innføring i glemt byggekunnskap fra tømrer Sjur Jøkling Eriksen.
–Særeget forhold til prosjektene
På et lite tettsted ved Toten, i fredelige skogsomgivelser, finner vi Gotterud sag. Et sagbruk som har funnet sin nisje innen trevirke ved å benytte tradisjonsrike metoder for å produsere materialer som varer i generasjoner.
Ved sagbruket møter vi Terje Enger, som gir oss et innblikk i arbeidet de utfører.
– Vi lengdeskjærer trevirke for å få mest mulig kjerneved, og skjærer ut en kil i margen for å unngå sprekker. Det krever god kontroll på prosessen fra skog til kledning, så denne fremgangsmåten benyttes ikke i automatisert industri.
-Hvis du ser på stokken radialt, er det den innerste, mørkeste ringen som er kjerneveden. Dette er det eldste av treet, og behøver ikke impregnering, da det er impregnert fra naturen sin side.
Selve bruket drives i større grad på tradisjonelt og gammeldags vis. Flere av maskinene og utstyret har stått siden 50- og 80-tallet. Hvor noe er i bruk enda, og annet har blitt erstattet med mer effektivt utstyr.
Kjerraten er noe av det eldste som er her, den sto her den gangen de kom med hest og dro stokkene inn på.
Bruket leverer hovedsakelig til særegne og unike prosjekter. Ofte til restaureringer og laftebygg. Terje kan fortelle at de får et annet forhold til det de jobber med når det går til bestemte prosjekter, som for eksempel til det nye hovedkontoret. Han synes det er veldig artig.
Selve trevirke er levert av Løvenskiold, som vi deltok på hogst med i Nordmarka tidligere i prosjektet. Sjur Jøkling Eriksen er prosjektleder i Løvenskiold og erfaren tømrer. Han deler ivrig av sin kunnskap, med en smittsom lidenskap for faget.
Kan du fortelle litt om kjerneved og dens kvaliteter?
-Langsomt voksende kjerneved (aldersved, malme) utvikler kort cellestruktur, har svært tette årringer, og er mettet med harpiksstoffer. Dette gjør den svært motstandsdyktig mot fukt, og spesielt egnet for områder som blir værutsatt. Eksempelvis horisontale flater, vannbrett eller ytterkledning.
Gran og furu vokser raskest i volum til de er rundt 60-70 år, når de avtar i volumveksten begynner utviklingen av kjerneveden. Det er først når furutrærne når en alder på 120-150 år at de oppnår en vis andel kjerneved.
–Lærer av fortiden
Bruk av kjerneved for forlenget holdbarhet er ingen ny metode, tvert imot går teknikken langt tilbake i tid. Likevel er den ikke fullt så vanlig i dag.
– Det er blitt litt borte fra dagens måte å tenke materialer på. Kanskje fordi det krever mer forarbeid og planlegging enn mange har tid til, og fordi dagens standard for holdbarhet ikke er så høy, forteller Sjur.
Av tømmerstokken produseres det vanligvis usorterte og rimelige materialer i bulk. For rundt 1000 år siden under bygging av blant annet stavkirkene, var levetidsperspektivet på flere hundre år. Da ble treet sortert ut ifra hva det var egnet til.
For eksempel benyttet de kjerneved til ytterkledning, vinduer og dører. Og yteved ble reservert til andre formål som ikke hadde krav til holdbarhet, for eksempel innvendig, gjerdekledning, verktøy/ redskap o.l. På den måten kunne hele stokken utnyttes på best mulig måte.
Flere av disse byggverkene står fortsatt, sammenlignet med dagens byggeskikk hvor levetiden er betraktelig kortere.
Et bærekraftig valg
For det nye hovedkontoret har vi valgt å bruke panel av kjerneved som er et slitesterkt og holdbart materiale. Dette hjelper oss å nå klimamålene som omfatter forebygging av avfall og et forminsket uttak av naturressurser i EUs taksonomi for bærekraftige bygg. Materialene vil da vare gjennom hele byggets levetid, et perspektiv på 60 år i det nye hovedkontorets tilfelle. I tillegg er tømmeret kortreist som minsker klimagassutslipp via transport.
På den andre siden, fordi kjerneveden vokser tregt og er begrenset i mengde, må man også nyansere litt og finne ut om dette er passende ut ifra behovet for nybygg i dag.
– Har ikke bygget lang levetid i seg selv blir hensikten med langtlevende materialer borte. Man behøver heller ikke bruke kjerneved på alle flater, men prioritere de flatene som blir mest værutsatt, forteller Sjur.
Det ligger mye kunnskap i fortiden man kan bruke i byggingen av dagens nybygg, ved å benytte grunnkunnskap for materialene og tilpasse det til dagens metoder. Det er viktig å ta vare på og dele denne kunnskapen, slik at vi for fremtiden kan bygge bærekraftig, holdbart og med respekt for naturen.
